Sam:
Thomas:
Pingu:
Pat:
ÅÅh, eg vil vera liten igjen!
Idag var familien min og eg på verdspremieren til Jon Fosse sitt stykke ved teateret i Bergen. Stykket er tingingsverk for Festspela og er tittulert “Eg er vinden.” Om du er i Bergen under Festspela, få med deg dette:
To små menn i det store altet
-EG ER VINDEN speler seg ut i ein tenkt og så vidt illudert båt, og handlingane er også tenkte, og skal ikkje utførast, men illuderast. Slik lyder den utfordrende sceneanvisningen i det rykende ferske manuskriptet fra Fosses penn, som Eirik Stubø iscenesetter for Festspillene i Bergen.
I EG ER VINDEN vender Fosse tilbake til et kjernemotiv i sitt forfatterskap: to venner som til et visst punkt har fulgt hverandre meget tett, men som går hver sin vei. Den ene har flyttet eller gått bort, den andre sitter igjen og minnes. I dette stykket, som i flere av Fosses tidligere verk, kommer den ene tilbake. Eller gjør han nå egentlig det?
—————————————————————————————————-
Anbefalt!
Nokre av familiemedlemmene mine karakteriserte dramaet det som ei “angstfull oppleving”, avdi presentasjon en på scena, og teksten i seg sjølv, var så sterk. Men, dog, ei angstfull oppleving på ein god måte.
Stykket bestod i det heile av ein dialog mellom “han eine” og “den andre”. Det var med andre ord kun to personar på scena heile tida. Einaste av effektar var lys og små endringar i stemmeleiet. Me hadde kongeutsikt frå balkongen, noko som gjorde presentasjonen endå meir fullverdig. Tolkinga og det at ein så til dei grader må lesa mellom linjene, var unikt.
Noreg skal vera glade og stolte over å ha Jon Fosse som dramatikar og forfattar. Dessutan er han frå Strandebarm, og alle veit at Strandebarm er i Hardanger. Og alle veit at eg er halvt kvemming (Kvam kommune). Og alle veit at det er konge.
Ja, eg veit. Det er skikkelig inn i tida å lika ho her og musikken hennar. Men, altså, eg kan ikkje noko for det. Eg elsker ho. Eg elsker låten. Høgt volum, alle saman! Og den går til deg der bak i kroken òg!
Feirer idag med appelsinjuice at me har fått oss ny leiligheit i byn. Etter voldsom leiting, og i nokre tilfelle agressive visningar, vart me særs glade då huseigar valte å gje leiligheita til oss. Kvalitet, veit de. Vossakvalitet.
Ralla! Jaja, kaja. Lenge sidan sist. Har valt å fortsetja den gode stilen med å skriva på nynorsk. Keepin´ it real.
I laupet av timane (det vert eit par) eg surfar på veven (les: nettet), kom eg over denne fantastiske sida.
My Usability Analysis can be found here.